25/01-2021

6 min lest

Ubalansert pressedekning: Ingenting å bry seg om?

Januar startet med en skikkelig opptur. Magasinet D2 skrev en 4-siders sak om "Tankegang", om hva som skjer i hjernen når man er fysisk aktiv. Jeg ble intervjuet om hvordan du kan "gå deg kreativ", altså hvordan bevegelse kan gjøre deg mer kreativ!

Regionavisa GD ringte meg noen dager etter og hadde "oppdaget" at en person i deres dekningsområde hadde fått nasjonal oppmerksomhet. En av avisas dyktigste journalister laget en stor sak om at Fjellflyt satser på Walkshops for bedrifter. Blant annet har vi inngått et nytt samarbeid som gjør at vi kan ta i mot ledergrupper som vil være med på innovasjonsverksted i naturen for å videreutvikle bedriften sin og bli mer konkurransedyktige.

Journalisten spurte om forskningen bak å "gå seg kreativ", internasjonale trender i arbeidslivet, hvordan en Walkshop gjennomføres og hvordan jeg kom på ideen som bedriften senere fikk varemerkebeskyttet (spoiler alert: For 10 år siden var jeg sliten og overarbeidet, og ville finne en annen måte å jobbe på).

Ville du klikket for å lese dette?

La oss si at du er en framoverlent bedriftseier eller leder som er ute etter å øke lønnsomheten i bedriften din, gjøre noe som styrker samholdet på arbeidsplassen og er opptatt av å få fram gode forretningsideer. Og så leste du denne tittelen:

Satser på "Walkshops" i Gudbrandsdalen: - Vi vil endre måten folk jobber på

Som et tankeeksperiment så kan vi jo si at tittelen jeg fikk tilsendt i korrekturen lignet på dette. Jeg ser for meg at mange ville blitt nysgjerrig på å lese saken, for hva er egentlig en Walkshop og hvordan kan det endre måten vi jobber på hos oss?

Ikke vet jeg hva som skjedde på desken hos avisa GD, men tittelen som kom på trykk var:

Torill (38) var sliten og overarbeidet - så begynte hun å gå

Ingenting å bry seg om...

Omtalen av kvinner og menn i overskrifter kan muligens være litt stereotypisk, tenker jeg.

Og når jeg sier det, så får jeg ofte høre "Saken din fikk jo masse plass, så det er vel ingenting å bry seg om?"

Du kan jo avgjøre selv. Du kunne i samme avis velge mellom disse sakene:

"Øystein og Stein Erik jubler: - Dette kan bety nye arbeidsplasser"

"I det nye superfjøset til Ole Christian..."

"Hans-Petter tok saken i egne hender: - Jeg ville statuere et eksempel"

Men: "På denne vegen kjører Mona med hjertet i halsen"...

Men Mona og jeg skal vel ikke fortvile, en overskrift er da ingenting å bry seg om.

Eller???

Det er jo ikke like ille som i 1913 heller. Ting går framover, tross alt.

I identify as TIRED

- Hannah Gadsby, komiker

Det du fokuserer på, får du mer av

Det sies at det man fokuserer på får man mer av, og det stemmer 100 prosent i dette tilfellet.

Jeg gikk fra å være stolt og motivert over å få flere folk til å prøve Walkshops i Vågå til å bli sliten.

Sliten av å bli krympet fra en som satser til en som mistet energien.

Sliten av å spekulere på om menn skaper arbeidsplasser mens kvinner tror ideen er verdt å teste ut

Sliten av å lure på om det skader omdømmet til bedriften hvis jeg sier i fra om at jeg har en snikende følelse av at jeg blir vurdert etter andre kriterier enn menn i næringslivet når jeg er kvinne i distriktet.

Dessuten blir jeg vel nok en gang overarbeidet av å måtte bruke krefter på å gruble på dette, finne ut om det er verdt å heve stemmen og si i fra, og skrive om at jeg synes at nå er det faen meg på tide å ta folk seriøst når de prøver å skape noe nytt, uansett hvilken hudfarge, kjønn, legning eller politisk standpunkt de måtte ha og hvor de måtte bo.

Men den kampen kan vel noen andre ta. Noen med mer energi. Som ikke har vært så slitne og overarbeidet.

Og så kan jeg selv distansere meg fra verden og samfunnet rundt meg og tenke:

Ingenting å bry seg om.

ELLER?

Våg å si i fra

Syretesten på om det er verdt å bruke tid på dette er å forestille seg at dette skjer med noen andre.

La oss si det gikk ut over Hilde, som driver en sportsbutikk, er personlig trener i tillegg og nå skal starte en nettbutikk med treningsutstyr.

Vil jeg da at det skal stå:

"Hilde (52) hadde mistet energien og klarte ikke å henge med når barna lekte, nå vil hun få andre i form",

ELLER kunne det vært mer interessant å lese om

"Da pandemien traff tok seriegründer Aasheim opp kampen mot Amazon - starter nettbutikk med treningsutstyr".

Misforstå meg rett, jeg heier på folk som endrer livsstilen sin. Men når det er en sak om hva de får til som gründere og bedriftseiere, så la fokus være på det de skaper i kraft av å være næringslivsaktører - og ikke at de hadde behov for å få mer energi eller gå ned 15 kilo.

Fremover kommer jeg nok til å lure på om noen i det hele tatt vil booke seg strategisparring og Walkshops(TM) med en "sliten småbarnsmamma" i distriktet. Jeg vet at vi leverer solide opplegg, men faren er jo at noen tenker at det de får på et opplegg med oss er at vi sitter og skravler om brødbaking og henting i barnehagen. Det kunne vel ikke vært lenger fra sannheten.

Ord er fremdeles makt, og det viser seg at vi fortsatt må si i fra.

Og det er jeg ikke sliten av, for jeg får masse energi av å tenke på at den neste gründeren som er i avisa skal bli omtalt på en måte som står i stil med sin rolle og prestasjoner.

Oppdatering

Det hjelper å si i fra, GD endret tittelen på saken til(bake) til "Torill (38) satser på "walkshops" i Vågå: Vi vil endre måten folk jobber på.

Til det vil jeg rose avisa og si at det er ingen skam å snu, håper det blir større bevissthet omkring dette temaet framover så man kan skifte ut f.eks. Torill (38) med Vemund (38) og fremdeles synes at tittelen er leseverdig.