Hvordan verdsette det som kommer lett til deg?
en vidunderlig fin ting her i verden er at det vi er aller best på kan kjennes enkelt.
Vi har lett for å nedvurdere verdien av det som kommer lett til oss, men det synes jeg ikke vi skal, fordi:
- du kommer nok oftere i flytsonen når du jobber med dette, fordi du mestrer det men strekker deg også - så du blir utfordret og dermed yter mer
- du har sannsynligvis vært god på dette LENGE, og derfor fått masse erfaring
- du har vært nysgjerrig på å lære mer om det og opparbeidet deg et vell av kunnskap
- du har likt å holde på med det så du har gjort det ofte og mye, og derfor fått ekstremt mye trening i det når det både går på skinner og når du har trengt å hente deg inn igjen fra å ha snublet
- ...kanskje vi til og med skal driste oss til å bruke ord som at du har talent for det, og at du har fått automatisert noen av ferdighetene slik at du kan styre etter intuisjonen (slik som Magnus Carlsen gjør når han gruser de andre i julesjakkturneringene).
Hvordan verdsette det som kommer lett til deg?
Når du skal sette priser synes du kanskje det er lettere å ta deg betalt for det du synes er litt krevende å få til. Hva om det er helt omvendt? Det vi har jobbet mest for trenger kanskje å verdsettes HØYERE enn det vi synes er en litt stressende "jobb-jobb".
- Så da spør jeg deg, kjære gründer i dyrtid:
- Skal du sette opp prisene dine ved årsskiftet?
- Skal du forenkle forretningsmodellen din så du gjør mer av det du er best på og er konsistent i markedsføringen av det hele året?
- Skal du stole på at det som kommer lett til deg kan gi den største verdien til dine kunder?
Hr.Mann er ENIG!
Den fiktive indre kritikeren min (som jeg har døpt Fraværsassistent Hr. Mann) og jeg har sittet og diskutert dette nå en stund rundt julelunsjen, og vi er for første gang i år enige om noe. Jeg mistenker at det har å gjøre med at vi har hørt på julemusikk samtidig. Den samme sangen, på repeat. En sang som treffer meg midt i hjertet hver luciadag når jeg ser på Luciamorgon på SVT. Og nettopp denne sangen er et godt eksempel i denne sammenhengen, for dette er virkelig en av de aller vakreste melodiene jeg har hørt - men ser du på notene så er den veldig enkel å spille. Jeg håper komponisten Per-Erik Moraeus har tjent mye på den, i tillegg til all den glede den har spredt.
Her kan du høre den her med sang og piano - og en nydelig versjon for kor - så du kan høre den like gripende teksten. (Trygve Skaug, hvis du leser dette så må du komme hit og hjelpe meg med oversettelsen av den, jeg står litt fast i andre vers foråsiresånn). Koppången er litt julesangenes svar på "Gabriellas sång".
Her er min favorittversjon med bare instrumenter, med Kalle Moraeus og Hej Kalle:
Nyt!
Og etterpå kan du ta noen viktige beslutninger.
