Synlighet gjør deg sårbar - og sterkere. Samtidig.
Jeg klarer det ikke. Jeg klarer det bare ikke.
Jeg beklager, jeg har det ikke i meg i dag. Jeg gir opp. Jeg får det rett og slett ikke til.
Sorryyyyyy....
Hr.Mann så imponert bort på meg, der jeg gikk rundt og rundt i ring på gulvteppet som en tenkende Skrue McDuck.
Endelig et blaff av selvinnsikt i egen manglende kompetanse, tenkte han sikkert.
Men jeg visste bedre. Nemlig at det var mulig å komme seg bort fra denne lammende følelsen, som gjorde det fullstendig umulig for meg å løse dagens oppgave. Jeg hadde nemlig vært her før. Med samme oppgave. Og samme manglende resultat.
Den fryktede synligheten
Mitt prioriterte gjøremål for dagen var å lage en annonse for FOKUS sprint. Kort fortalt elsker jeg sprinten i seg selv, der møter vi som allerede er i Fjellflyt-sfæren nye folk som har artige prosjekter og bedrifter, og jobber sammen med dem en uke for å få et prosjekt helt i mål. Energien er elektrisk, men ikke på en "overspennings"-måte, mer som det varme lyset i bestemors stålampe med rysjer.
Men å annonsere for sprinten?
Totalt frys fra min side.
Mye av forarbeidet var gjort. Jeg hadde booket inn en google ads-konsulent, satt av penger i budsjettet, budskapet var klart, landingssiden var ferdig, designeren hadde satt opp utkast til annonsen. Min jobb var å finpusse teksten og gjøre den klar til korrektur. Altså det siste lille som manglet før annonsen kunne sendes ut til et titalls, eller hundretalls, eller tusentalls ukjente mennesker.
Synlighet gjør bedriften sterkere
Jeg ville bli synlig. Og denne setningen er sann på så mange måter, for jeg kom jo til å få synlighet hvis jeg publiserte annonsen - jeg skulle til og med betale for det. Så på sett og vis VILLE jeg jo dette. For jeg vil at flere skal oppleve hvor mye de kan få gjort på ei uke når de er med på en sprint, og hvor artig det er å jobbe sammen i et gründerfellesskap som Fjellflyt-gjengen er. Etter en sprint er det alltid noen som får mersmak på opplegget og melder seg inn i det betalte medlemsskapet, og derfor er den gratis sprinten viktig også for den økonomiske bærekraften til bedriften.
Så jeg VIL jo. Egentlig. Det er bare noe som holder meg igjen...
Hodet kvernet rundt i den samme loopen:
Jeg vil være synlig. Eller vil jeg egentlig det? Bortsett fra de åpenbare oppsidene for bedriften, hva kan egentlig være konsekvensen?
Slik gjør synlighet deg sårbar
Valg vi gjør i bedriften har sjelden bare positive eller negative sider. Og når vi prøver å bli synlige så er det i hovedsak det å komme i kontakt med nye kule kunder som er oppsiden. Når jeg lager et eget regnskap ut fra måten jeg selv vil leve på, så er minus-sida ganske lang:
Jeg blir mer synlig som eieren av Fjellflyt, og eksponering i seg selv synes jeg gjør meg sårbar for mye jeg er redd for (bare les resten av lista...). Dessuten får jeg helt fint dekket mitt egoistiske eksponeringsbehov som medlem i 17.mai-komiteen i bygda. Jeg trenger ikke synlighet for å bli mer "kjent".
Førsteinntrykket mange får av meg blir gjennom et sponset innlegg eller en annonse. Jeg foretrekker egentlig at folk får høre om bedriften min og meg gjennom noen kunder jeg allerede har, som forteller videre fordi de er fornøyde. (Slik har jeg holdt denne bedriften gående i over 10 år nå...)
Tenk om annonsen blir superpopulær og det blir for mange påmeldte på sprinten til at jeg klarer å være ajour med administrasjon.
...eller at veldig mange melder seg på medlemsskapet samtidig og noe teknisk går ned for telling (som det alltid gjør når man minst trenger det),
...eller at de er forvirret over hvor de finner ting fordi det er mye å sette seg inn i når man blir med på et nytt opplegg, og jeg har samlet alle mine nettkurs og fokus-økter og sparringer i én pakke - så det er jo mye innhold! Her må "value for money" balanseres opp mot "lett å finne fram".
Hva om noen troll troller kommentarfeltet og sier noe stygt eller henger ut en konkurrent eller kommer med helt usaklige kommentarer eller hets, eller ingen kommenterer noe som helst i kommentarfeltet, og de som leser bommer totalt på budskapet jeg prøvde å få fram?
Tenk om noen tror at Fjellflyt er et kommersielt, profitt-maksimerende selskap og ikke en koselig, liten bedrift stappfull av varme, omsorg - og faglig kunnskap?
Og aller, aller skumlest: Hva om jeg går "all in" på denne annonseringen, svir av litt kronasjer og gjør det så bra som hele teamet kan - og så får vi ikke den responsen vi håper på? Betyr det at ikke det vi har å si er interessant for mange nok? Hva gjør vi da? Jeg tror jo ikke dette skjer, og i så fall er det ikke verdens undergang, men jeg er redd for det likevel.
Du er ikke alene om å synes enkelte ting er vanskelige
Kort fortalt så er det i pressede situasjoner meeeget lett å spiralisere seg nedover i den negative loopen, i stedet for å tenke på de positive tingene man prøver å skape! Og dette slår altså inn for meg sånn omtrent hver gang jeg viker fra den organiske markedsføringens brede vei, og nærmer meg den kommersielle 4-feltsveien som heter Annonsering. For meg er det litt som å blinke meg inn på en ukjent vei der det står til "Helvete 66 km".
Grunnen til at dette er sååå skummelt vet jeg ikke. Jeg tror bare vi alle har noen sånne litt usunne oppheng når det gjelder et eller annet tema eller område i bedriften vår. For meg er det betalt annonsering, for deg er det kanskje å ta en telefon til en person du ikke kjenner for å tilby bedriftens tjenester. Eller kanskje du får helt frysninger av tanken på å skulle holde et foredrag på en stor scene, noe jeg synes er vanvittig moro. Så vi er alle forskjellige.
Slik håndterte jeg frykten
Heeeldigvis finnes det måter å håndtere slike frykter på. Da jeg skulle finne bilde til denne artikkelen og søkte på "synlig", så fant jeg et bilde av en ungdom og en voksen som holder regnbueflagget. Det er en fin parallell fra gründerverdenen til LGBTQ+ bevegelsen at det er lettere å være synlig når en er mange sårbare mennesker sammen. I fellesskapet henter vi styrke. Og når vi er sterke, så er det enklere å bære sårbarheten vår samtidig.
Det er flere som vet hvordan det er å være redd og mote seg opp. Det er flere som sier "føl på frykten, men gjør det likevel!". Og selv gjør det også nettopp det, så da er man ikke alene om å våge.
Så jeg vet hva jeg måtte gjøre. Jeg sparte denne vanskelige oppgaven til dagen etter, for da skulle jeg møte Fjellflyt-gjengen til en fokus-økt. Så noterte jeg raskt i boka mi hva planen min var: Jeg kommer til å fortelle dem at jeg skal jobbe med annonsetekst, og at jeg trenger litt oppbacking, hva jeg har gjort for å forberede meg til fokus-økta og hva jeg skal gjøre de første 10 minuttene for å komme i gang. Så kommer dette til å gå framover, oppover og etterhvert bli sendt ut i eteren i digitale kanaler. Og det er bare frykten min igjen som kan seile for seg selv rundt og rundt og rundt i ring - i en mental sklie som ender i gjørma. Der kan den sitte for seg selv, mens jeg flyter avgårde på en liten bølge av mestringsfølelse.
Og nå i ettertid kan jeg si at jeg klarte det - selv om det var dritskummelt!
Har du sett annonsen, kanskje?
Om du har lyst til å bli med på en felles fokus-økt og ta tak i noe viktig, så er du velkommen!
Her melder du deg på neste FOKUS-sprint med daglige fokus-økter!
