Barn av gründere er som andre barn – ulike!

Problemet har forandret seg. Det er ikke «hjerteknuser» eller «adm.dir» det handler om lenger for fremtidsmulighetene til barna våre. 

Det startet som en likestillingsdebatt om fremtidige karrieremuligheter for barn

Debatten om de rosa hjerteknuser-bodyene og de blå adm.dir-bodyene fra barneklærkjeden Name It er full av futt rundt omkring i norske debattfora. Konklusjonene så langt synes å være:

– Både gutter og jenter kan bruke rosa og blått, guttefarger og jentefarger er gammeldags (særdeles dårlig argumentasjon fra Name It for hvorfor de synes fargene i kombinasjon med «adm.dir» på den blå «guttebodyen» og den rosa «hjerteknuser»-bodyen er gangbart i 2014, når de selv bygger oppunder disse farge-merkelappene av rent kommersielle hensyn).

– At «mammaer raser» mot kleskjeden insinuerer at klesshopping til barna er mødrenes domene… (muligens litt rett, på tide å gi slipp på denne delen av husholdningsbudsjettet mødre?).

– Flere jenter bør ha «adm.dir»-ambisjoner, så de kan bli toppledere når foreldregenerasjonen har kastet nok stein og sprengt glasstaket som er – eller ikke er – tilstede idag. (Ingenting sies om små gutters hjerteknuser-potensiale, men alle er kanskje enige om at dette egentlig handler om barnas fremtidige karriere, likestilling og klesindustriens kommersielle interesser framfor noe så personlig som hva poden kalles i hjemmet?).

Faksimile E24.no

 Konsekvensen av å oppdra alle barn til fremtidige ansatte

Nå skal jeg forsøke å snu debatten på hodet. Jeg mener det er like ille at mitt barn blir oppdratt til å bli ANSATT, som at det skulle være det naturligste karrierevalget i verden, som at jenter og gutter forventes å velge tradisjonsbundne yrker og stillinger (nå er jo ikke «hjerteknuser» noe yrke, men jeg vet du skjønner hva jeg mener!). I Norge har vi rundt 500.000 bedrifter, og over 99% av disse blir regnet som «små og mellomstore bedrifter» (under 100 ansatte). Av alle disse bedriftene er det også MANGE sologründere her i landet som sysselsetter seg selv og ingen flere. 

Et Norge uten gründere?

La oss si at de provoserte foreldrene vinner fram og det blir «adm.dir»-bodyer i alle regnbuens farger. Er vi da i mål? Jeg mener at vi bommer på målskiva. I tillegg til de dyktige personene som kan drifte, vedlikeholde og styre bedrifter, organisasjoner og institusjoner trenger vi de som SKAPER disse arbeidsplassene, de produktene, tjenestene og servicetilbudene som vi trenger og lever av. Konsekvensen av å oppdra alle barn til fremtidige ansatte er at Norge slik vi kjenner det idag som et velferdsland med overflod til langt de fleste av oss vil smuldre opp. Den økonomiske veksten vil stoppe, vi vil ikke komme opp med nye, miljøvennlige løsninger som kan få klimaet på rett kjøl, og mange flere vil bli arbeidsledige og uten inntekt. 

Glem likestillingsdebatten, ta innovasjonsdebatten!

Jeg slår et slag for at vi må tenke nytt både i likestillingsdebatten (der refrenget for tida er at barn kan bli HVA de vil, men forutsetningen er at «adm.dir» er høyeste mål), i barnehager, skoler, i fritidsaktiviteter, sosiale sammenhenger og rundt middagsbordene. Der svaret på «Hva vil du bli når du blir stor» like gjerne kan være «gründer» eller «eventyrer», som «sykepleier» eller «adm.dir». Vi trenger alle de gründerne vi klarer å oppdrive som starter nyskapende og lønnsomme bedrifter (ja takk, begge deler – og det henger sammen!). Så alle foreldre der ute, dette er bodyen som gjelder når du spør en unge om «Hva skal du bli når du blir stor?».