Det resulterte i en gründerkonferanse, men historien startet i Oslo
Da jeg var 16 år fikk jeg to billetter til en konsert med en fransk-canadisk sangerinne i bursdagsgave. (Ja, det var Celine Dion, men til mitt musikalske forsvar så var favorittbandet mitt DeLillos).
Jeg reiste sammen med bestevenninna mi. Det var kanskje ikke vår favorittmusikk, men vi var innstilt på å kose oss.
Mot slutten av konserten ble de norske fansene mer og mer tårevåte og euforiske (rar blanding). En etter en reiste seg opp, snart sto hele salen. Da alle sto begynte folk å finne fram lighterne for å veive dem over hodet (åpne flammer inne var visst ikke så brannfarlig på nittitallet).
Så tok folk steget opp på stolene. Det var allsang og hjerteklapp.
Vi satt fremdeles.
Så kjente vi noen som dro oss i genseren:
«Opp, opp!»
Den hardcore fansen på raden bak oss ville at alle skulle være med å hylle sangerinnen på scenen. Lysene, musikken og røykmaskinene la tydeligvis opp til det samme.
Motviljen vokste i magen.
«Kom igjen da, opp på stolen!»
Til slutt ga vi etter.
Med litt unnskyldende blikk til hverandre reiste vi oss, klatret opp på de ustødige stolene og prøvde å være med på allsangen.
Beklager Celine Dion, men det er det kleineste jeg har vært med på.
Det ergret meg i en uke etterpå at jeg hadde gjort noe jeg virkelig ikke hadde lyst til.
Der og da tenkte jeg at det ikke var så farlig, men etterpå har jeg tenkt tilbake på den episoden som en gang jeg ga etter for press.
Jeg gjorde det fordi det var lagt opp til at vi skulle gjøre det. Hyllesten var selvfølgelig regissert av turnéarrangørene.
Celine Dion forsvant av scenen mens alle stopå stolene og veivet med små flammer over hodet.
For arrangøren: Den ultimate avslutning.
Følelsen jeg satt igjen med: Aldri mer! (It´s all coming back to me now…)
Når andre forventer at du skal oppføre deg som at du ikke kan tenke selv
Denne episoden har nok bidratt ganske sterkt til min aversjon mot å være med på tilstelninger der det er forventet en viss oppførsel i form av at alle skal gjøre det samme når arrangøren sier det:
- Konferanser med guruer (lukk øynene og føøøl energien i rommet).
- Seminar (stå på bordet og se om du kan stole på at de andre på gruppa tar i mot deg når du faller rett før du knuser skallen i skifergulvet).
- Fagdag (for å sprite opp stemningen skal vi massere sidemannen litt).
- Workshops (nå er det gruppearbeid, folkens. For å bli kjent så skal vi ha en gjettelek hvor alle skriver en tegneseriefigur på en gul post-it og fester den i panna til naboen).
- Pitcher (prester ditt beste foran noen du har beundret i årevis – på sparket!)
- Mingling (denne trenger overhodet ingen forklaring – blir svett i hendene bare av å tenke på det).
Står det ikke Donald? Nehei… Hva med Steve Jobs? Ikke det. Klara Ku, da?
La oss gjøre vår egen greie og lage vår egen gründerkonferanse!
Min hypotese er at jeg ikke er den eneste som synes det er skikkelig kleint å være med på «morsomme» bli-kjent-leker og gruppearbeid når jeg er sammen med ukjente folk.
Likevel VIL jeg jo bli kjent med andre. Som fersk gründer trenger jeg et fellesskap nå mer enn noen gang. Særlig med andre kreative gründere.
De som tør å være seg selv (uansett om de er sjenerte eller utadvendte) og ikke synes det er kult å gå rundt med en gul post-it-lapp i panna merket med «Donald Duck».
Så vet du hva, jeg laget en konferanse for oss!
Eller mer korrekt, en slags anti-konferanse.
Den blir IKKE slik:
1. Kleine aktiviteter som man MÅ gjøre mens alle ser på, og hvis man ikke gjør dem føler man at man har man driti seg ut
2. Enveiskommunikasjon fra scenen dagen lang fra en eller flere som har «oppskriften» på suksess
3. Sitting hele dagen kun avbrutt av tre mikropauser, alle med wienerbrød
Endelig en helt annerledes gründerkonferanse for helt vanlige mennesker (som vil gjøre uvanlige ting – starte bedrifter og sånn).
Dette skal bli en akkurat passe stor samling, helt ulik det du vanligvis tenker på når du hører ordet «konferanse».
Vi møtes på fantastiske Thorbjørnrud hotell ved Randsfjorden (1 time utenfor Oslo og 45 min med flybussen fra Gardermoen) og legger en PLAN A for bedriftene våre for hele neste år.
Langt fra tilfeldigvis så er de kåret til Norges beste lokalmat-hotell, og har til og med egen gård.
