Føler du deg litt alene med din gründerdrøm?
Det er lett å kjenne seg litt alene med gründerdrømmen sin, både før og etter at man starter opp.
Det har særlig 1 grunn: DEN LILLE, SNAKKESALIGE DJEVELEN PÅ SKULDRA (som snakker uavbrutt om negative ting som kan skje hvis du våger...)
Den som gjør at man føler seg veldig ensom med alle sine gode ideer til tider.
Det er lett å se på nettsidene til andre (konkurrenter) som ligger foran deg i løypa og tenke at veien fram er alt for lang. ALT for lang.
Og at den krever forsakelser (ikke reise på ferie), at man må jobbe for mye (helger og kvelder), og at det koster penger man ikke har (til kurs, nettsider, annonsering, fotografering, utstyr, kontor, ny PC, younameit).
Så man sier til seg selv at "det hadde jo ikke gått uansett, jeg har ikke en fet bankkonto så jeg kunne ikke betalt for alt det".
Og så, ved en sjebnens ironi (eller remarketing som det heter) får man opp et sponset innlegg på Facebook med reklame for den siste eboka de har skrevet
(og så bok da, du som gjerne ville hatt mer tid til å skrive!).
Og tenker "Det kunne vært meg! Ideen min er like god som deres, kanskje bedre!".
På dette punktet er man helt desp uansett og går inn på Instagram, og scroller i feeden deres helt til man ser bedriftseieren med vin i hånd og avslappet vifte med tærne over svømmebassenget...
(utenom fellesferien, whaaat!).
Og da kommer den misunnelsen man innimellom kjenner på som ikke er spesielt hyggelig å vedkjenne seg:
"Jeg skulle ønske det var meg, men alt jeg har akkurat nå er rutiner, søvnmangel og en skikkelig forkjølelse".
Den lille djevelen på skuldra humrer fornøyd - jeg vant!
Og andre har sagt til meg at de har tenkt "jeg klarer ikke alt det du har fått til" og "jeg er misunnelig på nettsida di!", om mitt gründerliv. 10 uker i Portland (Oregon) var fantastisk og jeg postet også mange (mat, is og tur)-bilder derfra. Og her ser du bilde fra en workcation i Frankrike.
Guilty as charged... Workcation/jobbreise til Frankrike.
Min agenda idag er derfor å lyse med en stor sol på trollet så det sprekker.
Husk at innvendingene mot å starte opp er ofte ikke reelle hindringer, men tankespinn på bærtur. Men den lille djevelen på skuldra er dramatisk av seg...
De siste 2 årene har jeg veiledet over 100 gründere, og de fleste har ymtet frampå om at troen på seg selv og bedriften sin svinger.
MEN - det hindrer dem ikke i å starte opp - og holde ut!
Faktisk har jeg sett bilder av flere av dem med både rødvinsglass og viftende tær. Utenom fellesferien.
Du lurer deg selv hvis du tenker at du ikke kan starte en lønnsom bedrift dersom du har tanker som de jeg beskrev over. For det kan du!
Det ville bare være så usigelig trist hvis du ikke engang ga ideen din en sjanse.
Hvis du har lyst til å starte for deg selv, så er det bare én ting å gjøre: "Feel the fear and do it anyway"!
Skal du klare det må du omgi deg med andre folk som er i gründerbobla: Du trenger ikke starte bedrift alene, selv om du er alene om å starte!
Jeg får si som Torill 10 år: Slapp av, det ordner seg - ta deg en morell!
Til slutt tillater jeg meg å ta med en fabelaktig referanse fra Liv Berge i Ditt Livsverk som nettopp er ferdig med kurset mitt gründertrening, og som modig har kastet seg ut i bedriftsutvikling av sin bedrift:
Er du lei av å surfe på konkurrentenes sider og vil gi ideen din liv i høst?
Les om Gründertrening her.
Det har særlig 1 grunn: DEN LILLE, SNAKKESALIGE DJEVELEN PÅ SKULDRA (som snakker uavbrutt om negative ting som kan skje hvis du våger...)
Den som gjør at man føler seg veldig ensom med alle sine gode ideer til tider.
Det er lett å se på nettsidene til andre (konkurrenter) som ligger foran deg i løypa og tenke at veien fram er alt for lang. ALT for lang.
Og at den krever forsakelser (ikke reise på ferie), at man må jobbe for mye (helger og kvelder), og at det koster penger man ikke har (til kurs, nettsider, annonsering, fotografering, utstyr, kontor, ny PC, younameit).
Så man sier til seg selv at "det hadde jo ikke gått uansett, jeg har ikke en fet bankkonto så jeg kunne ikke betalt for alt det".
Og så, ved en sjebnens ironi (eller remarketing som det heter) får man opp et sponset innlegg på Facebook med reklame for den siste eboka de har skrevet
(og så bok da, du som gjerne ville hatt mer tid til å skrive!).
Og tenker "Det kunne vært meg! Ideen min er like god som deres, kanskje bedre!".
På dette punktet er man helt desp uansett og går inn på Instagram, og scroller i feeden deres helt til man ser bedriftseieren med vin i hånd og avslappet vifte med tærne over svømmebassenget...
(utenom fellesferien, whaaat!).
Og da kommer den misunnelsen man innimellom kjenner på som ikke er spesielt hyggelig å vedkjenne seg:
"Jeg skulle ønske det var meg, men alt jeg har akkurat nå er rutiner, søvnmangel og en skikkelig forkjølelse".
Den lille djevelen på skuldra humrer fornøyd - jeg vant!
Jeg har vært på begge sider av gjerdet
Den som surfer og tenker at andres lekre liv ser uoppnåelig, men fristende, ut.Og andre har sagt til meg at de har tenkt "jeg klarer ikke alt det du har fått til" og "jeg er misunnelig på nettsida di!", om mitt gründerliv. 10 uker i Portland (Oregon) var fantastisk og jeg postet også mange (mat, is og tur)-bilder derfra. Og her ser du bilde fra en workcation i Frankrike.
Guilty as charged... Workcation/jobbreise til Frankrike.Min agenda idag er derfor å lyse med en stor sol på trollet så det sprekker.
Husk at innvendingene mot å starte opp er ofte ikke reelle hindringer, men tankespinn på bærtur. Men den lille djevelen på skuldra er dramatisk av seg...
De siste 2 årene har jeg veiledet over 100 gründere, og de fleste har ymtet frampå om at troen på seg selv og bedriften sin svinger.
MEN - det hindrer dem ikke i å starte opp - og holde ut!
Faktisk har jeg sett bilder av flere av dem med både rødvinsglass og viftende tær. Utenom fellesferien.
Du lurer deg selv hvis du tenker at du ikke kan starte en lønnsom bedrift dersom du har tanker som de jeg beskrev over. For det kan du!
Det ville bare være så usigelig trist hvis du ikke engang ga ideen din en sjanse.
Hvis du har lyst til å starte for deg selv, så er det bare én ting å gjøre: "Feel the fear and do it anyway"!
Skal du klare det må du omgi deg med andre folk som er i gründerbobla: Du trenger ikke starte bedrift alene, selv om du er alene om å starte!
Er du lei av å surfe på konkurrentenes nettsider og vil gi ideen din liv i høst?
Jeg får si som Torill 10 år: Slapp av, det ordner seg - ta deg en morell!Til slutt tillater jeg meg å ta med en fabelaktig referanse fra Liv Berge i Ditt Livsverk som nettopp er ferdig med kurset mitt gründertrening, og som modig har kastet seg ut i bedriftsutvikling av sin bedrift:
"Torill er rett dame på rett plass. Og er et godt gründerforbilde. Selv om jeg innimellom tenker at "jeg klarer ikke alt det hun har fått til!", så tenker jeg ikke det så ofte som jeg har gjort med andre "guruer" (dere er jo det, hehe.. ).Gründertrening er for vanlige mennesker som vil gjøre uvanlige ting.
For meg betyr det at du klarer å gjøre dette til noe som er oppnåelig. Og du lager ikke en sånn halleluja-stemning om at "gjør det sånn så kommer du til himmelen"! Du er mer nøktern og realistisk, samtidig som du får meg til å tro på gull. Det er godt gjort!
Ellers er det veldig bra sammensatt kurspakke, med en naturlig progresjon i oppgaver og øvelser. Vi skal liksom et sted med det vi gjør, og vi kommer dit. Selv om jeg foreløpig ikke har mer pluss i banken etter endt kurs, har jeg troa på at det kommer. Og det har jeg fordi jeg ser klarere hva jeg må gjøre for å komme dit.
Ergo er Gründertrening et kurs som får deg framover. Det gir klarhet i hvorfor, hvem og når, det gir struktur og fokus, det løfter motivasjonen. Det gir også et nettverk som er godt, viktig, utviklende".
Er du lei av å surfe på konkurrentenes sider og vil gi ideen din liv i høst?
Les om Gründertrening her.