Gratulerer med kvinnedagen!
I år ser jeg rødt og er overbevist om at vi fortsatt må markere 8. mars. For i dag hadde jeg lyst til å være på konferanse, IKKE stå på barrikadene.
For jeg skulle egentlig tilbrakt kvinnedagen på en av Englands mest prestisjefylte konferanser om digital markedsføring i Newcastle. For å lære og bli kjent med andre gründere, og se noen aktuelle foredragsholdere til Slow Business Adventure som er den første internasjonale gründerfestivalen til Fjellflyt som vi arrangerer i september.
I fjor hadde jeg med babyen til London på konferanse, og har vært på flere andre seminarer her hjemme, uten at det har bydd på større utfordringer. Jubelen sto derfor i taket da jeg sikret meg billetter til den utsolgte konferansen i England som altså er i dag.
Så oppdaget jeg at de solgte en ekstra dag med veiledning, og jeg ville gjerne investere noen tusenlapper ekstra i den dagen. Så jeg fyrte avgårde noen spørsmål om tilleggs-dagen, og nevnte i forbifarten at jeg reiste med en baby.
Baby-fri sone
Svaret fra arrangøren var ganske vanvittig: Dette er en baby-fri sone! Babyen, og ingen under 16 år for den del, får komme inn i lokalene i det hele tatt. Selv ikke for 5 minutters amming.
Jeg var tydelig på at jeg ikke skulle ha med meg babyen inn på selve konferansen, men at jeg måtte ut å amme når babyen var sulten. Det er jo pappaperm nå, så jeg planla at far skulle være med og passe babyen på dagtid. Men amme kan han jo ikke, akkurat den saken har ikke likestillingen justert!
Men neida, jeg fikk beskjed om at babyen ikke kunne komme over dørstokken. De kunne derimot tipse meg om noen kafeer i nærheten.
Boikottet konferansen
Enden på visa ble at jeg ble så provosert at jeg valgte å boikotte hele konferansen, for dette går da virkelig ikke an i 2019! England har lover mot diskriminering av ammende mødre, men de gjelder visst kun på offentlige steder og her hadde arrangøren leid hele det 3-etasje store bygget.
Så i dag er jeg hjemme med en bismak. Jeg skulle gjerne vært på konferansen for å lære, bygge nettverk og ja – gjøre jobben min! Og hadde jeg ikke fått vite om disse problemene med adgang på forhånd, så hadde jeg reist og kranglet meg inn døra – med baby på armen. Men når arrangørene var så steile på forbudet sitt på forhånd, så tok jeg ikke sjansen på å reise. Tross alt går babyens behov først, og jeg har ikke tenkt til å utsette henne for å måtte vente unødig lenge på maten.
Så vi trenger åpenbart fortsatt kvinnedagen slik at både mødre og andre kan delta på lik linje i arbeidslivet, gründerlivet og mammalivet!
Her fra lykkelige tider i London, på en amme-vennlig konferanse! Babyen satt i vogna da bildet ble tatt…
Historier som dette trenger å bli fortalt og delt, for etter at jeg fortalte litt av denne historien på facebook i dag så har innboksen min blitt oversvømt av historier om hvordan kvinner blir behandlet i møterom, styrerom, kantiner og konferansesaler i 2019 – episoder som jeg virkelig trodde vi var forbi! Men det er vi ikke, og derfor trenger vi fortsatt 8. mars.
Feministisk hilsen fra Torill